Metode og kilder
Undervannsoptikk og målt synsfysiologi hos fisk: hvilken slukfarge en gitt art faktisk kan se på et gitt dyp, i et gitt vann, og på hvor lang avstand. Hvert tall har en kilde.
Les dette før du stoler på et tall
Appen modellerer fysikken bak lys og kontrast under vann. Den modellerer ikke fiskens atferd, og den kan ikke love deg fangst. Det den forteller deg, er hvor mye en sluk skiller seg ut fra vannet — en reell, målbar størrelse, og den ene som avgjør om fisken i det hele tatt klarer å skille sluken din fra bakgrunnen.
Metode
Jerlovs optiske vanntyper og en CDOM/sediment/klorofyll-modell for ferskvann; Beer-Lambert nedover vannsøylen; kontrasttransmittans etter Duntley (1963), inkludert tilbakespredt slørlys; synspigmentmaler etter Govardovskii (2000) ut fra målt lambda-maks i tappene; synsrekkevidde etter Aksnes & Utne (1997).
Hva dette vannet slipper gjennom
K_d er den diffuse attenuasjonen av lyset som kommer ned; c er attenuasjonen av strålen langs siktelinjen. Å blande dem er den klassiske feilen på feltet.
Målt på denne arten
Direkte mikrospektrofotometri, ERG eller atferdsmålt spektral følsomhet for denne arten.
Målt på en nær slektning
Det finnes ingen måling for denne arten. Tappenes topper kommer fra en art i samme slekt med samme næringsøkologi.
Målt i samme familie
Det finnes ingen måling for denne arten. Tappenes topper er en erstatning på familienivå — pålitelig for hvilken ende av spekteret som gjelder, ikke for finrangeringen.
Ingen spektraldata finnes — anslått
Ingen direkte spektraldata lot seg oppdrive. Tappenes topper er anslått ut fra leveområde og slektskap, ikke målt. Stol langt mer på resultatene for vann og dyp enn på fargerangeringen.
UV kan ikke vises
Denne arten har en UV-tapp, og en mobilskjerm kan ikke sende ut ultrafiolett lys. UV-kanalen tegnes i en erklært falsk farge. Merk også at UV absorberes raskt under vann og er borte etter noen få centimeter i humusfarget vann.
Kilder
- Pope & Fry (1997). Applied Optics 36(33), 8710–8723.
- Govardovskii et al. (2000). Visual Neuroscience 17, 509–528.
- Aksnes & Utne (1997). Sarsia 82, 137–147.